Moagenseren er resultatet av et kreativt samarbeid med eventyrer Monica «Moa» Hundseid, og inspirert av både norsk tradisjonsstrikk og de hardtarbeidende menneskene som gjennom generasjoner har brukt disse mønstrene i hverdagen. Det klassiske, rutete mønsteret har blitt strikket i utallige varianter gjennom tidene. I Moagenseren har vi tatt dette tidløse uttrykket og skapt vår egen versjon – en moderne hyllest til fortiden, men med et tydelig preg av villmark, håndarbeidsglede og kjærlighet til detaljer.

De fem ulike fargene i kolleksjonen har fått navn etter inspirerende hardt arbeidende mennesker i norsk Arktisk historie. Her er historien til Kitti – navnet på genseren i kremhvit og lilla med turkis og oransje detaljer:

Margrethe Kitti (Máhte Márge)

Reindriftssame og syerske (1884–1974)

Margrethe Lango Kitti ble født 24. juni 1884 i Tromsø, om bord i en båt på vei inn til byen. Hun kom fra en reindriftsslekt tilhørende Tromsdalssiidaen og ble gjennom livet en kjent og respektert skikkelse både i Tromsø og i det samiske samfunnet.

Som ung ble Margrethe engasjert av Roald Amundsens materialforvalter Fritz Zapffe til å sy vinterklær og utstyr til Gjøa-ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen. Samisk bekledning var spesielt godt tilpasset ekstrem kulde, og Margrethe sydde blant annet pesker, hansker, skaller, bellinger og soveposer – et omfattende arbeid som kom i tillegg til det hun laget for egen familie.

Etter unionsoppløsningen i 1905 gikk Kitti-familien over til helårs reindrift på øyene utenfor Tromsøya, en rett som ble formalisert gjennom et kongelig brev i 1923. Etter ektemannen Per Kittis død i 1946 ble Margrethe en ubestridt leder for familiens reindrift. Til tross for at reinflokken var sterkt redusert under krigen, klarte hun ved hjelp av storfamilien å bygge den opp igjen. Hun hadde et stort nettverk innen reindrifta og god kjennskap til områdets gårder.

Margrethe beskrives som en sterk, klok og uredd kvinne som videreførte samiske tradisjoner og ikke nølte med å tale myndighetene imot. Hun var et kjent innslag i bybildet i Tromsø, særlig på stamkafeen «Arbeideren», hvor hun ofte satt med pipa si. For barna i nabolaget ble hun en legendarisk skikkelse, omgitt av historier om hennes kunnskap og evne til å «se ting».