Moagenseren «KITTI» – legendarisk og uredd

Moagenseren er resultatet av et kreativt samarbeid med eventyrer Monica «Moa» Hundseid, og inspirert av både norsk tradisjonsstrikk og de hardtarbeidende menneskene som gjennom generasjoner har brukt disse mønstrene i hverdagen. Det klassiske, rutete mønsteret har blitt strikket i utallige varianter gjennom tidene. I Moagenseren har vi tatt dette tidløse uttrykket og skapt vår egen versjon – en moderne hyllest til fortiden, men med et tydelig preg av villmark, håndarbeidsglede og kjærlighet til detaljer.

De fem ulike fargene i kolleksjonen har fått navn etter inspirerende hardt arbeidende mennesker i norsk Arktisk historie. Her er historien til Kitti – navnet på genseren i kremhvit og lilla med turkis og oransje detaljer:

Margrethe Kitti (Máhte Márge)

Reindriftssame og syerske (1884–1974)

Margrethe Lango Kitti ble født 24. juni 1884 i Tromsø, om bord i en båt på vei inn til byen. Hun kom fra en reindriftsslekt tilhørende Tromsdalssiidaen og ble gjennom livet en kjent og respektert skikkelse både i Tromsø og i det samiske samfunnet.

Som ung ble Margrethe engasjert av Roald Amundsens materialforvalter Fritz Zapffe til å sy vinterklær og utstyr til Gjøa-ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen. Samisk bekledning var spesielt godt tilpasset ekstrem kulde, og Margrethe sydde blant annet pesker, hansker, skaller, bellinger og soveposer – et omfattende arbeid som kom i tillegg til det hun laget for egen familie.

Etter unionsoppløsningen i 1905 gikk Kitti-familien over til helårs reindrift på øyene utenfor Tromsøya, en rett som ble formalisert gjennom et kongelig brev i 1923. Etter ektemannen Per Kittis død i 1946 ble Margrethe en ubestridt leder for familiens reindrift. Til tross for at reinflokken var sterkt redusert under krigen, klarte hun ved hjelp av storfamilien å bygge den opp igjen. Hun hadde et stort nettverk innen reindrifta og god kjennskap til områdets gårder.

Margrethe beskrives som en sterk, klok og uredd kvinne som videreførte samiske tradisjoner og ikke nølte med å tale myndighetene imot. Hun var et kjent innslag i bybildet i Tromsø, særlig på stamkafeen «Arbeideren», hvor hun ofte satt med pipa si. For barna i nabolaget ble hun en legendarisk skikkelse, omgitt av historier om hennes kunnskap og evne til å «se ting».

Moagenseren «BERET» – sterk og utradisjonell

Moagenseren er resultatet av et kreativt samarbeid med eventyrer Monica «Moa» Hundseid, og inspirert av både norsk tradisjonsstrikk og de hardtarbeidende menneskene som gjennom generasjoner har brukt disse mønstrene i hverdagen. Det klassiske, rutete mønsteret har blitt strikket i utallige varianter gjennom tidene. I Moagenseren har vi tatt dette tidløse uttrykket og skapt vår egen versjon – en moderne hyllest til fortiden, men med et tydelig preg av villmark, håndarbeidsglede og kjærlighet til detaljer.

De fem ulike fargene i kolleksjonen har fått navn etter inspirerende hardt arbeidende mennesker i norsk Arktisk historie. Her er historien til Beret – navnet på genseren i sjokoladebrun og lys beige med grønne og oransje detaljer:

«Buks-Beret» – fiskerkvinnen som var barskere enn mannfolk

Beret Johanna Paulsdatter Dypvand var født i Kvæfjord og slo se g senere ned i Ballangen i Nordland. I historien om henne flettes både samisk historie og kvinnefrigjøring sammen. Beret var en usedvanlig sterk kvinne: Fra 1820-tallet rodde hun Lofotfiske i nærmere førti år. Hun var høvedsmann for eget mannskap, drev gård og handel, var bjørnejeger, slakter og jordmor – og mor til syv barn.

«Ho var bedre enn mainnfolk. Dæ skuill vær en utvald mainn som kunde stå i breidd med henner. Ho var i spissen for si tid i alle ting, og der stod respekt utav hennes korpus, for ho var et jern. Ho var punkt og prikk.»

Som fisker var det upraktisk å bruke stakk, kjole og skjørt, og Beret valgte derfor bukser – svært utradisjonelt for sin tid. Det er bakgrunnen for tilnavnet Buks-Berret, og uttrykket «ei Buks-Berret» ble senere brukt om tøffe jenter.

Det ble sagt at Beret aldri hadde problemer med å skaffe mannskap til båten, fordi hun «kunne så mye»; at hun hadde en slags overnaturlig kontroll over havet og kunne stilne uvær, slik at det aldri var noen fare å bli med henne ut på fiske.

Moagenseren «BERET» finner du her ➡️

Moagenseren «WANNY» – inspirasjon og tradisjon

Moagenseren er resultatet av et kreativt samarbeid med eventyrer Monica «Moa» Hundseid, og inspirert av både norsk tradisjonsstrikk og de hardtarbeidende menneskene som gjennom generasjoner har brukt disse mønstrene i hverdagen. Det klassiske, rutete mønsteret har blitt strikket i utallige varianter gjennom tidene. I Moagenseren har vi tatt dette tidløse uttrykket og skapt vår egen versjon – en moderne hyllest til fortiden, men med et tydelig preg av villmark, håndarbeidsglede og kjærlighet til detaljer.

De fem ulike fargene i kolleksjonen har fått navn etter inspirerende hardt arbeidende mennesker i norsk Arktisk historie. Her er historien til Wanny – navnet på Moagenseren i kremhvit og okergul:

Wanny Woldstad – pioner, jeger og Svalbards første fangstkvinne

«De beretninger jeg fikk, vakte ikke bare interesse hos meg, men en dyp og inderlig lengsel etter å få leve i og med naturen i dette landet de fortalte om … I løpet av to-tre dager ble jeg forvandlet fra drosjesjåfør i Tromsø til ‘kvinnelig fangstmann’ på vei til Svalbard, om bord i Maiblomsten.»

Wanny Woldstad (1893–1959) var en av de mest bemerkelsesverdige kvinnene i norsk polarhistorie.Som Nord-Norges første kvinnelige drosjesjåfør i Tromsø på 1930-tallet lyttet hun ofte til historier fra fangstmenn som kom hjem med en slant som de gjerne brukte på taxi. Da hun i 1932 ble spurt om å bli med til Svalbard, trengte hun ingen betenkningstid.

Wanny ble den første fangstkvinnen som overvintret på Svalbard. Med sine 157 cm var mange erfarne ishavsfarere skeptiske til om lille Wanny ville klare fangstlivet under alle forhold. Men med stort pågangsmot og en sterk vilje til å lære, beviste hun at dette livet var som skapt for henne.

Hun levde eventyret og fangstlivet på Svalbard i fem sesonger mellom 1932-37. Wanny døde tragisk i en bilulykke i 1959.

Om bruk og komfort

Om bruk og komfort

LinkaWear ™

Villmarksgenserne er skapt med tanke på tidløshet, varighet og komfort, og med omtanke for natur og miljø.

Maskinstrikket Moagenser er ikke som de klassiske maskinstrikkede ullgenserne. Denne genseren både ser ut og kjennes ut som håndstrikk. Genseren er strikket i ull fra sauene på New Zealand. Ullen er fra crossbredsau som har en sterkere og grovere ull, enn for eksempel Merinoull. Det gjør ullen perfekt for friluftsliv!

Moa Maskinstrikk er veldig luftig så denne kan du fint ha på deg under fysisk aktivitet. Ullen som er brukt i Moa Maskinstrikk er OEKO-TEX-sertifisert og mulesingfri. Ullen er fra Zegard Masurel.

Jeg ønsker at mine design skal passe like godt for alle – om dine eventyr er store eller små, eller om du mest av alt ønsker deg å holde varmen et tidløst og klassisk plagg. Moagenseren er laget av 100 % naturlig, ren og ubehandlet ull – en levende, pustende fiber med utrolige selvrensende egenskaper. Dette betyr at du ikke trenger å vaske den ofte. Se HER for å lære mer om hvordan du best tar vare på dine Villmarksgensere fra LinkaWear™.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev - og motta tilbud og oppdateringer ✉️

Vi sender deg e-post når vi har noe nytt å fortelle om Linkas design, tilbud og kampanjer i nettbutikken!