- Garnpakker vol.1
- GARNPAKKER VOL.2
Du kan ogsÄ bruke denne guiden til Ä strikke de andre genserne mine med rundfelling.
NB: veiledningen her er basert pÄ den originale versjonen av Villmarksgenseren (polar), les derfor alltid oppskriften nÞye om du strikker en av de andre utgavene (mid-season, Vams, barn).
Villmarksgenseren kan strikkes i en polar-versjon med tykkere garn, en lettere men tykk versjon i Vams fra Rauma, eller i en mellom-sesong-versjon med litt tynnere ullgarn. Villmarksgenseren polar strikkes i Alafosslopi, et islandsk garn som inneholder dekkhĂ„r og underull, noe som gjĂžr genseren vannavstĂžtende og helt perfekt til tĂžffe forhold. Genser stikket i dette garnet kan du fint bruke utendĂžrs isteden for en jakke.Â
Jeg har ogsÄ laget en tykk versjon i Vams fra Rauma, et 2-trÄds kardegarn av 100% norsk ull. Vams er et fyldig, lett spunnet garn som inneholder mye luft som gjÞr at genseren fÞles lett og luftig.
Villmarksgenseren kommer ogsÄ i en mellom-sesong-utgave som er en tynnere versjon. Garnene som brukes til denne er Luna, Varde og Vidde fra HillesvÄg, eller islandske Lettlopi (et tynnere garn enn Alafosslopi).
De ulike oppskriftene pÄ Villmarksgenseren finner du her:
Villmarksgenser Polar đŸÂ Villmarksgenser i Vams đŸÂ Villmarksgenser mid-season đŸÂ Villmarksgenseren for barn đŸÂ Villmarksgenseren for barn m/hette
đŸÂ
Nye strikkere strikker ofte enten veldig lÞst eller veldig stramt. Jeg fÄr ikke sagt nok hvor viktig det er Ä sjekke strikkefastheten. Det gjÞr du enkelt ved Ä strikke en prÞvelapp, skylle den opp og mÄle hvor mange masker du fÄr pÄ 10 cm ETTER at prÞvelappen er tÞrr. Grunnen til dette er at mange garn endrer seg etter vask. I oppskriften pÄ Villmarksgenseren Polar er det 13 masker pÄ 10 cm, pÄ Villmarksgenseren i Vams er det 14 masker pÄ 10 cm, og pÄ mid-season er det 18 masker pÄ 10 cm, og det betyr at du bÞr bruke den pinnen som gir deg dette maskeantallet. Derfor: om du strikker superstramt uten Ä regulere pinnestÞrrelsen vil du fÄ en bitteliten genser.
Det er ogsĂ„ veldig vanlig Ă„ strikke mye strammere pĂ„ mĂžnster enn ensfarget strikk, sĂ„ her mĂ„ man ofte Ăžke pinnestĂžrrelse for Ă„ fĂ„ riktig strikkefasthet.Â
Strikkefasten endrer seg ogsÄ etter hvert som man blir en bedre strikker. Nye strikkere sitter ofte litt anspent og strammer til i trÄden pÄ harde livet. Det er ikke bare hodet som skal lÊre seg alle bevegelsene og teknikkene, men musklene dine bruker litt tid kjenne igjen bevegelsene fÞr du til slutt gjÞr det automatisk.
Strikker du stramt, vil en glattere pinne i metall eller polert tre gjÞre at garnet glir lettere, slik at du unngÄr at pinnene «setter seg fast». Strikker du derimot lÞst er bambuspinner et bedre valg, fordi det gir mer friksjon som unngÄr at maskene sklir ut eller blir veldig lÞse. Men viktigst av alt: prÞv deg frem og se hva du liker best.
Hvis du strikker lÞst, kan en pinne med mer friksjon (tre, bambus) hjelpe deg med Ä fÄ bedre kontroll og unngÄ at maskene sklir ut eller blir veldig lÞse.
MĂ„l rundt brystet og legg pĂ„ mellom 5-10 cm for Ă„ finne riktig overvidde. Velg ut fra hvor tettsittende du Ăžnsker at genseren skal vĂŠre, og om du vil ha plass til Ă„ bruke klĂŠr under. Skal du bruke genseren mye ute i regn og snĂž vil ullgenseren ogsĂ„ trekke seg sammen, sĂ„ det er bedre at genseren er litt for stor, enn litt for liten.Â
Strikker du genseren for trang, sklir ofte genseren opp pĂ„ bĂŠrestykket og du mĂ„ hele tiden dra den ned.Â
For at genseren skal bli riktig stÞrrelse i forhold til oppgitt mÄl er det viktig at antall masker pÄ 10 cm stemmer, ogsÄ pÄ mÞnsteret. Og derfor kan det hende du mÄ Þke pinnestÞrrelsen 0.5 til 1 pÄ mÞnsteret for at genseren ikke skal bli for stram.
De oppgitte stÞrrelsene er standardiserte, men alle kropper er forskjellige, og du kan tilpasse lengden pÄ armer og bol dersom du Þnsker de lenger eller kortere. Det er helt umulig Ä lage en stÞrrelse som sitter perfekt pÄ absolutt alle kroppsfasonger, sÄ nÄr du har blitt mer erfaren kan du trikse og mikse litt. Kanskje du vil ha en innsvingning i livet? Da kan du gÄ ned i pinnestÞrrelse midt pÄ bolen slik at det blir strammere akkurat der. Med andre ord kan du bruke bÄde maskeantall og pinnestÞrrelse (strikkefasthet) til Ä lage genseren akkurat som du vil. Men som helt fersk strikker er det lurt Ä holde seg til oppskriften.
Jeg bruker metoden âlong tale cast onâ nĂ„r jeg legger opp masker. Dette er den mest vanlige metoden Ă„ legge opp masker pĂ„ i Norge. Jeg pleier Ă„ beregne at en armlengde (fra fingertuppen til armhulen) med trĂ„d er ca 50 masker: hvis jeg skal legge opp 200 masker beregner jeg 4 armlengder garntrĂ„d pluss litt ekstra for Ă„ vĂŠre helt sikker pĂ„ at jeg har nok garn til Ă„ legge opp fĂžr jeg lager en lĂžkke, som er den fĂžrste masken. Legg opp maskene pĂ„ oppgitt pinnestĂžrrelse.
(Tips: NÄr jeg teller over antall masker teller jeg fÞrst 50, plasserer en markÞr, teller 50, plassere en markÞr osv. Teller man alt pÄ en gang kommer man fort ut av telling, og spesielt hvis noen prÞver Ä snakke til deg mens du teller. Alle strikkere vet hvor irriterende det er!)
Syns du det er vanskelig Ă„ legge opp kan jeg gledelig fortelle at de fleste ferske strikker syns at dette er det aller vanskeligste med hele genseren. Obs! prĂžv Ă„ legg opp slik at du kan dra garnet frem og tilbake pĂ„ pinnen, ikke for lĂžst, men heller ikke for stramt.Â
NĂ„ skal du begynne Ă„ strikke vrangbord. Hensikten med vrangbord er Ă„ lage et slags âstrikkâ nederst, men ogsĂ„ at bolen ikke skal krĂžlle seg.Â
Genseren strikkes rundt og rundt sÄ den fÞrste masken du skal strikke er den aller fÞrst masken du la opp. Pass pÄ at maskene ikke har snurret seg pÄ pinnen. Begynner du Ä strikke med snurr pÄ maskene fÄr du en slags kringle som er umulig Ä redde.
I oppskiften pĂ„ Villmarksgenseren skal man strikke 1 rett og 1 vrang maske. Rette masker er formet som en V, mens vrange masker er bare en omvendt rettmaske, og den har en slags âperleâ. Mange nye strikkere synes vrangbord er vanskelig og litt forvirrende. Kjenner du at du mister all motivasjon av vrangbord strikker du den litt kortere enn det som stĂ„r i oppskriften.Â
Tips: Har du en tendens til Ă„ strikke veldig lĂžse vrangborder kan du strikke âvridd rettâ eller âvridd vrangâ for Ă„ gjĂžre vrangborden strammere. Jeg liker vrangbordene skikkelig stramme sĂ„ jeg strikker ofte vridd vrang.Â
Etter vrangbord skal du skifte til tykkere oppgitt pinne. Dette gjĂžr du ved Ă„ strikke over maskene i glattstrikk pĂ„ en rundpinne. Glattstrikk betyr bare at du skal strikke kun rette masker. Og nĂ„ er du klar for diagram A. Diagrammet leses fra hĂžyre mot venstre. Du kan legge en post it lapp over de radene du ennĂ„ ikke har strikket for Ă„ fĂ„ bedre oversikt over hvor du er i diagrammet. Flytt post-it lappen oppover etter hvert som du blir ferdig med en runde.Â
Det finnes mange ulike metoder Ă„ strikke mĂžnster pĂ„. Noen liker Ă„ ha trĂ„dene pĂ„ pekefingeren, mens noen liker Ă„ ha en i hver hĂ„nd. Finn den metoden som passer deg best. Det er veldig vanlig Ă„ strikke mye strammere med flere trĂ„der, sĂ„ prĂžv slapp av i hendene. Det kan ogsĂ„ vĂŠre lurt Ă„ Ăžke pinnestĂžrrelsen pĂ„ mĂžnster for Ă„ fĂ„ riktig strikkefasthet.Â
VĂŠr konstant med hvor du har fargene. Den dominante fargen skal vĂŠre nĂŠrmest strikketĂžyet slik at den blir fremhevet og âpopperâ. Bytter du pĂ„ plassen pĂ„ trĂ„dene vil resultatet bli ujevnt. Jeg pleier Ă„ ha et nĂžste liggende til venstre for meg, og et til hĂžyre for meg slik at de ikke snurrer seg sammen.Â
Hvis du er helt fersk og ikke helt har fĂ„tt strikkingen inn i fingrene ennĂ„ anbefaler jeg at du dropper mĂžnsteret nederst og strikker bol og ermer ensfarget slik at du fĂ„r rettmaskene inn i fingrene fĂžr du begynner pĂ„ mĂžnsteret pĂ„ bĂŠrestykket.Â
Se HER for tips til hvordan strikke mÞnster med trÄd i flere farger.
Hurra! Du er nÄ ferdig med den slitsomme biten. NÄ skal du kun strikke ensfargede rett-masker til bolen nÄr oppgitt mÄl.
PS: Hos nye strikkere er det vanlig Ä miste masker, eller Ä lage nye masker pÄ veien. Tell over at maskeantallet stemmer. Hvis antallet masker avviker: har du mistet masker uten Ä hente dem opp igjen mÄ du ta en liten nÄl og en trÄd med garn og hente masken. Sy deretter masken sammen med masken over og sy inn trÄden pÄ innsiden av genseren. Har du derimot klart Ä Þke antall masker ved et uhell mÄ disse felles ved Ä strikke masker sammen jevnt fordelt pÄ neste runden. Man feller masker ved Ä strikke to masker sammen.
Du begynner med strĂžmpepinner i oppgitt pinnestĂžrrelse. StrĂžmpepinner blir ogsĂ„ kalt settpinner. Det fĂžrste du gjĂžr er Ă„ legge opp masker. Et sett med strĂžmpepinner bestĂ„r av 5 pinner der du skal legge opp masker fordelt pĂ„ 4 pinner og bruke den femte pinner til Ă„ strikke med. Det er sĂ„pass fĂ„ masker nederst pĂ„ ermene til Villmarksgenseren at jeg pleier Ă„ bruke kun 4 pinner pĂ„ vrangborden (jeg legger opp pĂ„ 3 pinner og bruker den fjerde til Ă„ strikke med).Â
Det er to ulike mÄter Ä legge opp masker pÄ strÞmpepinner: du kan enten legge opp alle pÄ en pinne og fordele dem pÄ 3 pinner etterpÄ, eller du kan legge opp maskene jevnt fordelt pÄ pinnene med en gang (eg pleier Ä legge opp maskene jevnt fordelt med en gang).
Ermet strikkes rundt og rundt, slik som bolen. Pass pĂ„ at ingenting har snurret seg fĂžr du begynner! De fĂžrste rundene er litt seige, og her flyr ofte pinnene litt rundt og det fĂžles litt kaotisk, men det blir bedre etterhvert! NĂ„r du er ferdig med Ă„ strikke maskene pĂ„ en pinne, strikker du bare videre pĂ„ neste pinne. Pass pĂ„ Ă„ stram litt til nĂ„r du begynner Ă„ strikke pĂ„ en ny pinne. Det har lett for Ă„ bli litt lĂžst i overgangene og det vil man helst unngĂ„. Fortsett rundt og rundt til vrangborden mĂ„ler riktig lengde.Â
NĂ„r du er ferdig med Ă„ strikke vrangborden pĂ„ ermene skal du bĂ„de skifte pinnestĂžrrelse og Ăžke masker.Â
Dette gjĂžr du ved Ă„ strikke maskene over pĂ„ tykkere strĂžmpepinner i oppgitt stĂžrrelse, samtidig som du Ăžker det maskeantallet som er oppgitt i oppskriften jevnt fordelt. Her mĂ„ du strikke over maskene pĂ„ 4 pinner (og ikke 3 som pĂ„ vrangborden) ettersom det kommer flere masker pĂ„ pinnen. Du Ăžker masker ved Ă„ lĂžfte opp den lille âbroenâ mellom to masker og strikker denne vridd. Det er viktig at du stikker masken vridd slik at den fĂ„r en liten âsnurrâ for Ă„ unngĂ„ hull i strikketĂžyet. Er du usikker pĂ„ hvordan du Ăžker masker kan du se pĂ„ feks denne videoen.
Strikk mÞnster nederst. Det kan vÊre litt vrient Ä strikke mÞnster med strÞmpepinner og det har lett for Ä bli litt stramt. Pass pÄ at trÄdene pÄ innsiden ikke blir for stramme. PrÞv pÄ underveis.
Etterhvert som du fÄr litt fler masker pÄ strÞmpepinnene kan du skifte til en liten rundpinne 6 (40 cm lang). Strikk ermet til oppgitt, eller Þnsket, lengde.
Mange tror at det er supervanskelig Ä sette ermene over pÄ bolen. Det er helt vanvittig enkelt! Genseren ser nÄ slik ut: erme, front, erme, rygg. Begynnelsen av runden er bak venstre ermet.
Slik gjÞr du: nÄr du har strikket ferdig ermet setter du oppgitt antall masker, fra undersiden av ermet, pÄ en trÄd slik som bildet viser.
Ermet er ferdig strikket og masker er satt av til ermehull.
Ta frem bolen og sett oppgitt antall masker pÄ en trÄd. Strikk deretter over ermet pÄ samme pinne som bolen.
Masker fra ermer og bol er satt av. Ermet er nÄ klart for Ä strikkes over pÄ samme pinne som bolen.
NÄ strikker du videre til andre siden av bolen og setter oppgitt antall masker pÄ en trÄd. Strikk over neste ermet pÄ samme mÄte og strikk videre til du du kommer til begynnelsen av runden.
Begynnelsen pĂ„ runden er bak venstre ermet. SĂ„ for Ă„ finne ut av hvor du mĂ„ begynne for Ă„ fĂ„ mĂžnsteret midtstilt, mĂ„ du fĂžrst markere midt foran pĂ„ genseren.Â
Den aller enkleste mĂ„ten Ă„ fĂ„ mĂžnsteret midtstilt er Ă„ markere hver eneste maske som skal strikkes i mĂžnsterfarge fra midt foran pĂ„ genseren og helt frem til du kommer til omgangens begynnelse.Â
Rapporten er pĂ„ 6 masker, sĂ„ da markerer du en masker, teller 5 og marker den 6 masken, teller 5, markerer den 6 masken osv helt frem til du kommer til omgangens begynnelsen. NĂ„ vet du nĂžyaktig hvilken maske som fĂžrst skal strikkes i mĂžnsterfarge.Â
NĂ„r du strikker potene gjĂžr du det samme. Rapporten er pĂ„ 16 masker sĂ„ da markerer du 16 masker midt foran, marker 16 masker igjen osv. til du kommer til omgangen begynnelse.Â
Her har jeg markert hvor potene skal vĂŠre
Etter du har strikket ferdig fĂžrste del av diagrammet skal du felle jevnt fordelt:
Hvis jeg har 200 masker pĂ„ pinnen og skal felle 40 masker, deler jeg 200 pĂ„ 40. Da fĂ„r jeg 5. det betyr at jeg skal felle hver 5. maske. Da begynner jeg med Ă„ strikke 4 masker. Feller. Den masken jeg nĂ„ har pĂ„ hĂžyre pinne telles som 1 maske siden det var forrige maske du felte, og ikke den du nĂ„ har pĂ„ pinnen. SĂ„ da teller jeg 1(den du har pĂ„ pinnen), 2, 3, 4 og fell femte maske. Gjenta.Â
Hvis du fĂ„r opp at du skal felle for eks hver 4,3 maske sĂ„ kan det vĂŠre lurt notere seg hvor mange masker du har telt med en rad-teller.Â
Du kan ogsĂ„ bruke maskemarkĂžrer og markere hver 5. maske sĂ„ du vet nĂžyaktig hvor du skal felle, og du slipper Ă„ telle under felling. Dette tar litt lenger tid, men da er du sikker pĂ„ at du feller riktig antall.Â
NÄr du strikker potene sÄ kan trÄdene bli veldig lange pÄ innsiden. Jeg pleier normalt ikke tvinne trÄdene sÄ ofte nÄr jeg strikker med lopigarn fordi det tover seg godt pÄ innsiden av genseren, men bak (og mellom) potene blir avstanden sÄ lang at her er det nÞdvendig. Det er like enkelt som det hÞres ut. Du skal bare lage en liten snurr bak sÄ trÄden holder seg inntil (slik som bildet viser). Pass pÄ Ä stramme litt til nÄr du strikkere videre med garnet du har hentet opp. Hvis trÄden blir for lÞs kan den bli synlig pÄ utsiden av genseren.
NĂ„r du strikker potene skal du felle i diagram. En âVâ representerer 1 maske sĂ„ da strikker du bare disse to maskene sammen.
NĂ„ setter du maskene under ermet over pĂ„ 2 strĂžmpepinner. Jeg pleier Ă„ hente opp 2 masker i hver side slik at det ikke skal bli hull. SĂ„ vrenger du genseren og feller sammen under ermene fra vrangen – som vist HER.
NĂ„r du syr inn trĂ„der etterpĂ„ mĂ„ du bruke litt trĂ„d og âtette igjenâ hvis det er hull. Sy inn lĂžse trĂ„der.Â
Nystrikkede plagg som er strikket i ull (ikke super-wash) skal skylles opp etter de er strikket ferdig.Â
Det er flere grunner til det. Nystrikkede gensere er veldig stive og ubehagelige Ă„ ha pĂ„. MĂžnsteret er ogsĂ„ ofte litt bulkete. Etter vask âslapperâ fibrene av og ullen blir mykere og mĂžnsteret blir helt jevnt. NĂ„r ullen er vĂ„t har du ogsĂ„ mulighet til Ă„ strekke til i fasong. Jeg pleier Ă„ strekke ut bĂŠrestykket slik at det blir helt jevnt.Â
Garnet kan ogsÄ inneholde rester av overflÞdig farge som er lurt Ä fÄ ut.
Jeg pleier Ă„ legge genseren i en bĂžtte eller i badekaret i lunkent vann. SĂ„ klemmer jeg alle luften ut av genseren. Deretter lar jeg den renne litt av seg og klemmer det overflĂždige vannet ut av genseren. Til slutt legger jeg genseren pĂ„ et hĂ„ndkle og ruller hĂ„ndkle til en pĂžlse. Jeg pleier Ă„ gjĂžre dette et par ganger (med nytt hĂ„ndkle) fĂžr jeg til slutt tĂžrker genseren flatt. Man tĂžrker ullplagg flatt fordi vĂ„t ull strekker seg, noe som er ganske kjekt Ă„ vite hvis du faktisk vil ha den lenger enkelte steder. Alafosslopi bruker litt tid pĂ„ Ă„ tĂžrke, sĂ„ hvis du har et varmt badegulv kan du tĂžrke den der.Â
Ănsker du rĂ„d og veiledning videre? Bli med i vĂ„r strikkegruppe pĂ„ Facebook den finner du HER!
Du mĂ„ gjerne ogsĂ„ sende oss en epost til kundeservice – vi svarer sĂ„ raskt vi kan: post@linkaneumann.com
Vi sender deg e-post nĂ„r vi har noe nytt! đ
*Gjelder ikke tilbudsvarer